Klimakrisa har allerede store konsekvenser for livsbetingelsene til den fattigste delen av verdens befolkning, og vil være en økende fare for oss alle framover.
Klimaforhandlingene er en måte verden går sammen på for å prøve å begrense skadene av klimakrisa, og redusere framtidige utslipp. Medlemslandene i FN, eller «partene», møtes til årlige partskonferanser og mellommøter for å forhandle om videre forpliktelser og klimaavtaler.
I 2015 samlet verdens ledere seg i Paris, hvor de ble enige om en ny klimaavtale: Parisavtalen. Dette er en avtale som har hatt en betydelig påvirkning på verdens klimatiltak – men hvordan ble den laget og hva skjer fremover?
For å vise vei gjennom jungelen av forkortelser, prosedyrer og begreper som omgir klimaforhandlingene, har Spire satt sammen denne guiden.
Klimaendringene er her allerede, og rammer ulikt. Flommen i Pakistan og tørken i Somalia i år er eksempler som viser dette tydelig. På COP27 vil støtte til klimatilpasning og ’tap og skade’ til land som er spesielt sårbare for klimaendringene bli viktige tema.
Det haster også med å kutte utslipp. På fjorårets klimatoppmøte ble det understreket at vi må fortsette å holde på målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Likevel ble det nylig anslått at landenes samlede klimaplaner tar oss til 2,6 graders oppvarming. Dette betyr at det haster med å øke klimainnsatsen. På COP27 håper man at land vil komme med nye initiativer for å kutte egne utslipp. I tillegg skal landene jobbe med et arbeidsprogram for utslippskutt for å raskt øke innsatsen for å kutte utslipp.
På grunn av en spent geopolitisk situasjon blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, er man også bekymret for at det internasjonale klimasamarbeidet i år vil være utfordrende.
Partene møtes til årlige partskonferanser (COP) og flere mellommøter gjennom året, for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet, samt forhandle om videre forpliktelser og nye klimaavtaler.
Det kan også være nyttig å få et overblikk over viktige hendelser og ofte brukte forkortelser i klimaforhandlingene:
Det at Parisavtalen ble vedtatt ble sett på som en stor seier i seg selv. Det er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende for nesten alle verdens land. Men i ettertid har flere artikler i avtalen vært svært omdiskuterte.
Spire følger klimaforhandlingene. Klikk på temaene nedenfor for å lese mer om hvorfor dette arbeidet er viktig for Spire.
Spire er opptatt av å løfte miljørettferdighet i de internasjonale forhandlingene, og det er derfor viktig for Spire å følge tap og skade under klimaforhandlingene. Warsawa mekanismen for tap og skade. (Engelsk: The Warsaw International Mechanism for Loss and Damage associated with Climate Change Impacts (WIM)) ble etablert i 2013 under COP19. Formålet var å adressere tap og skade som følge av klimaendringene i utviklingsland som er særlig sårbare for de uheldige konsekvensene av klimaendringene. WIM er etablert som en egen mekanisme under Parisavtalen. Mekanismen for tap og skade omhandler hvem som har det historiske ansvaret for menneskeskapte klimaendringer og hvordan de skal bidra overfor dem som får de største byrdene i dag. De rike landene har skapt klimakrisen, og utviklingslandene rammes hardest. På bakgrunn av dette er tap og skade sentralt i diskusjonen om klimarettferdighet
Spire er opptatt av bærekraftig landbruk og matsikkerhet, og følger derfor Koronivia under klimaforhandlingene. Koronivia Joint Work on Agriculture (KJWA) ble opprettet på COP23 i 2017, for å konkretisere videre arbeid med landbruk under FNs Klimakonvensjon. Land ble enige om å jobbe sammen for å sikre at utviklingen i landbruket sørger for både økt matsikkerhet og utslippskutt i møte med klimaendringene. COP-beslutningen anerkjenner viktigheten av landbrukssektoren når det gjelder tilpasning til og begrensning av klimaforandringene.
Spire er opptatt av å se arbeidet med klima og likestilling i sammenheng, og har blant annet ført kampanjen “Klimakamp er kvinnekamp”. Klimakrisen har også en kjønnsdimensjon. De med færrest ressurser rammes hardest av klimakrisen, og flertallet av verdens fattige er kvinner. Samtidig glemmes også kvinner ofte i klimatiltak.
Gender-løpet er viktig for å anerkjenne at klimakrisens påvirking på kvinner og menn kan være ulik, og at multidimensjonale faktorer kan være tydeligere i det globale sør. Spire jobber derfor for at delegasjonen skal være en pådriver for å vurdere hvordan politiske tiltak kan påvirke ulike grupper mennesker, både etter kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet og seksuell legning.
Spire er en del av YOUNGO (Youth NGOs), klimakonvensjonens gruppe for ungdoms- organisasjoner som deltar på klimaforhandlingene. Siden COP15 i København har ungdom hatt status som “constituency” med rett til å være representert på klimatoppmøtene, holde møter med presidentskapet og andre sentrale personer, og ha talerett i de store plenumsmøtene.
Gjennom Spires medlemskap i ForUM deltar vi også i arbsgruppemøtene til CAN international (Climate Action Network). Nettverket av over 1300 NGOer verden over er en god mulighet for det norske sivilsamfunnet til å samarbeide med likesinnede på tvers av landegrenser.
Det er viktig at vi i sivilsamfunnet stiller høye krav til forhandlingene. Selv om sivilsamfunnet ikke har forhandlingsmakt har vi mulighet til å legge press på våre egne styresmakter, komme med forslag og være tilstede på forhandlingene. Personlig engasjement forblir den største drivkraften for samfunnsendring, enten du er president eller student. En langvarig klimaløsning vil kun komme på plass ved hjelp av press både oven- og nedenfra.
De siste årene har miljøbevegelsen vokst seg større og sterkere. Fagforeninger, bondeorganisasjoner og religiøse samfunn er nå sterkt engasjert i klimasaken. De fleste klimatiltakene i dag gjøres av byer og lokalsamfunn, individer og selskaper. Det dukker stadig opp nye krav om utfasing av skitten energi, investering i fornybar energi, de-investeringer fra selskap som produserer energi basert på fossilt brennstoff, rettferdig omstilling av arbeidsmarkedet og solidaritet med sårbare lokalsamfunn som opplever klimaendringene.
Norge må ha en samstemt tilnærming til klimakrisa.
Norge skal være et fossilfritt samfunn, som
ivaretar sosial og miljømessig bærekraft, innen 2050. Innen 2030 må vi ha kuttet minst 55 % av nasjonale klimagassutslipp.
Norge må alltid vurdere hvordan både nasjonale og internasjonale klimatiltak kan påvirke ulike grupper mennesker, både etter kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet og seksuell legning.
Norge skal bidra med minst 65 milliarder til klimafinansiering hvert år, i tråd med ‘Norway’s fair share’. Norge må også bidra med finansiering til tap og skade. Midlene må komme i tillegg til allerede eksisterende bistand.
Norge må sørge for at
lokal forankring, likestilling og styrking av ungdom og kvinners stilling er ledende prinsipper i alle tiltak for klimatilpasning.
Norge må fremme en politikk for bærekraftige og rettferdige matsystemer som reduserer risiko for sult i møte klimakrisa, og som reduserer klimagassutslippene.
Norge bør forplikte seg til å ikke lete etter ny olje og gass.