FNs Klimaforhandlinger

En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å forhandle klimapolitikk

FNs Klimaforhandlinger

En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å forhandle klimapolitikk

Klimakrisa har allerede store konsekvenser for livsbetingelsene til den fattigste delen av verdens befolkning, og vil være en økende fare for oss alle framover.

Klimaforhandlingene er en måte verden går sammen på for å prøve å begrense skadene av klimakrisa, og redusere framtidige utslipp. Medlemslandene i FN, eller «parter», møtes til årlige partskonferanser og mellommøter for å forhandle om videre forpliktelser og klimaavtaler.

I 2015 samlet verdens ledere seg i Paris, hvor de ble enige om en ny klimaavtale: Parisavtalen. Dette er en avtale som har hatt en betydelig påvirkning på verdens klimatiltak – men hvordan ble den laget og hva skjer fremover?

For å vise vei gjennom jungelen av forkortelser, prosedyrer og begreper som omgir klimaforhandlingene, har Spire satt sammen denne guiden.

Klimakonvensjonen

Klima- konvensjonen

FNs klimakonvensjon (UNFCCC) er en internasjonal rammeavtale for klima som ble vedtatt i 1992, og fungerer som et grunnlag for videre forhandlinger og fremtidige klimaavtaler. Konvensjonens mål er å begrense utslipp av drivhusgasser og forhindre menneskeskapte endringer av det globale klimaet. Avtalen stiller ingen konkrete krav til utslippskutt eller fordelingen mellom de 197 landene.

Før vi går nærmere inn på hvordan klimaforhandlingene foregår kan det være nyttig å få et overblikk over viktige hendelser og ofte brukte forkortelser i klimaforhandlingene.

Denne tidslinjen gir en oversikt over viktige øyeblikk i klimaforhandlingene siden 1990 og hva som har hendt siden klimakonvensjonen ble vedtatt.

Det er lett å miste tråden under forhandlingsmøtene når forkortelser som NDC, KJWA, WIM og GAP blir hyppig brukt. Her har vi laget en oversikt over noen av forhandlingsglosene det er nyttig å kunne.

Hvordan foregår forhandlingene?

Partene møtes til årlige partskonferanser (COP) og flere mellommøter gjennom året, for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet, samt forhandle om videre forpliktelser og nye klimaavtaler. 

Parisavtalen

Det at Parisavtalen ble vedtatt ble sett på som en stor seier i seg selv. Det er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende for nesten alle verdens land. Men i ettertid har flere artikler i avtalen vært svært omdiskuterte. 

Viktige tema før COP26

Koronapandemien har påvirket arbeidet under klimakonvensjonen. COP26, som skulle arrangeres i Glasgow i november 2020, har blitt utsatt til november 2021. Dette har stor  betydning for progresjonen i det globale klimasamarbeidet. Den største konsekvensen er bestemmelsen om at videre forhandlinger og endelige vedtak ikke kan foregå virtuelt. Dermed lar blant annet den viktige bestemmelsen om markedsmekanismer under “artikkel 6” seg vente også i år. Observatører får ikke de møteplassene de pleier å ha, særlig den direkte kontakten med partene. Også de uformelle møteplassene, som en prat i kaffepausen eller rundt lunsjbordet, har verken partene eller observatørene samme muligheten til i år.

Det er likevel bestemt at partene, så langt det lar seg gjøre, skal sørge for å minimere konsekvensene pandemien har for progresjonen i arbeidet. Det er arrangert flere virtuelle møter, deriblant June Momentum og Climate Dialogues, som skal sørge for en viss kontinuitet. For å unngå å forskyve det globale klimaarbeidet ett år fram i tid, og dermed undergrave Parisavtalen som instrument, skal både agendaen for 2020 og 2021 gjennomgås på COP26. Dermed får partene dobbelt så mye å gjøre i året som kommer, og det er viktig at så mye som mulig av agendaen for 2020 ferdigstilles innen utgangen av året.

Hvordan jobber Spire med forhandlingene?

Spire følger klimaforhandlingene. Klikk på temaene nedenfor for å lese mer om hvorfor dette arbeidet er viktig for Spire.

Spire er opptatt av å løfte miljørettferdighet i de internasjonale forhandlingene, og det er derfor viktig for Spire å følge tap og skade under klimaforhandlingene. Warsawa mekanismen for tap og skade. (Engelsk: The Warsaw International Mechanism for Loss and Damage associated with Climate Change Impacts  (WIM)) ble etablert i 2013 under COP19. For

målet var å adressere tap og skade som følge av klimaendringene i utviklingsland som er særlig sårbare for de uheldige konsekvensene av klimaendringene. WIM er etablert som en egen mekanisme under Parisavtalen. Mekanismen for tap og skade omhandler hvem som har det historiske ansvaret for menneskeskapte klimaendringer og hvordan de skal bidra overfor dem som får de største byrdene i dag. De rike landene har skapt klimakrisen, og utviklingslandene rammes hardest. På bakgrunn av dette er tap og skade sentralt i diskusjonen om klimarettferdighet

Spire er opptatt av bærekraftig landbruk og matsikkerhet, og følger derfor Koronivia under klimaforhandlingene. Koronivia Joint Work on Agriculture (KJWA) ble opprettet på COP23 i 2017, for å konkretisere videre arbeid med landbruk under FNs Klimakonvensjon. Land ble enige om å jobbe sammen for å sikre at utviklingen i landbruket sørger for både økt matsikkerhet og utslippskutt i møte med klimaendringene. COP-beslutningen anerkjenner viktigheten av landbrukssektoren når det gjelder tilpasning til og begrensning av klimaforandringene.

Spire er opptatt av å se arbeidet med klima og likestilling i sammenheng, og har blant annet ført kampanjen “Klimakamp er kvinnekamp”. Klimakrisen har også en kjønnsdimensjon. De med færrest ressurser rammes hardest av klimakrisen, og flertallet av verdens fattige er kvinner. Samtidig glemmes også kvinner ofte i klimatiltak.

Gender-løpet er viktig for å anerkjenne  at klimakrisens påvirking på kvinner og menn kan være ulik, og at multidimensjonale faktorer kan være tydeligere i det globale sør. Spire jobber derfor for at delegasjonen skal være en pådriver for å vurdere hvordan politiske tiltak kan påvirke ulike grupper mennesker, både etter kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet og seksuell legning. 

Spire er en del av YOUNGO  (Youth NGOs), klimakonvensjonens gruppe for  ungdoms- organisasjoner som deltar på klimaforhandlingene. Siden COP15 i København har ungdom hatt status som “constituency” med rett til å være representert på klimatoppmøtene, holde møter med presidentskapet og andre sentrale personer, og ha talerett i de store plenumsmøtene. 

Gjennom Spires medlemskap i ForUM deltar vi også i arbsgruppemøtene til CAN international (Climate Action Network). Nettverket av over 1300 NGOer verden over er en god mulighet for det norske sivilsamfunnet til å samarbeide med likesinnede på tvers av landegrenser. 

ENGASJEMENT FUNKER!

Det er viktig at vi i sivilsamfunnet stiller høye krav til forhandlingene. Selv om sivilsamfunnet ikke har forhandlingsmakt har vi mulighet til å legge press på våre egne styresmakter, komme med forslag og være tilstede på forhandlingene. Personlig engasjement forblir den største drivkraften for samfunnsendring, enten du er president eller student. En langvarig klimaløsning vil kun komme på plass ved hjelp av press både oven- og nedenfra.

De siste årene har miljøbevegelsen vokst seg større og sterkere. Fagforeninger, bondeorganisasjoner og religiøse samfunn er nå sterkt engasjert i klimasaken. De fleste klimatiltakene i dag gjøres av byer og lokalsamfunn, individer og selskaper. Det dukker stadig opp nye krav om utfasing av skitten energi, investering i fornybar energi, de-investeringer fra selskap som produserer energi basert på fossilt brennstoff, rettferdig omstilling av arbeidsmarkedet og solidaritet med sårbare lokalsamfunn som opplever klimaendringene.

DETTE KREVER SPIRE

1

Norge må ha en samstemt tilnærming til miljøkrisa.

2

Norge skal være et fossilfritt samfunn, som ivaretar sosial og miljømessig bærekraft, innen 2050. Vi må ha minst 60% utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Kvotepliktig sektor skal ikke inngå i dette.

3

Norge må alltid vurdere hvordan både nasjonale og internasjonale politiske tiltak kan påvirke ulike grupper mennesker, både etter kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet og seksuell legning.

4

Norge må bidra til at tilpasnings- og skadebegrensningsplaner utvikles gjennom fullt deltakende og gjennomsiktige prosesser.

5

Norge må sørge for at lokal forankring, likestilling og styrking av ungdom og kvinners stilling er ledende prinsipper i alle klimafinansieringsmekanismer.

6

Norge skal bidra med minst 65 milliarder til klimatilpasning hvert år, i tråd med Norway’s fair share. Midlene må komme i tillegg til allerede eksisterende bistand.

7

Norge må følge opp sin innmelding i 4 per 1000, og må gi økte bevilgninger for å sikre at andelen karbon i jord økes hvert år.

8

At leterefusjonsordningen (på 78 prosent) skrotes i sin helhet.

DETTE KREVER SPIRE

1

Norge må ha en samstemt tilnærming til miljøkrisa.

2

Norge skal være et fossilfritt samfunn, som ivaretar sosial og miljømessig bærekraft, innen 2050. Vi må ha minst 60% utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Kvotepliktig sektor skal ikke inngå i dette.

3

Norge må alltid vurdere hvordan både nasjonale og internasjonale politiske tiltak kan påvirke ulike grupper mennesker, både etter kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet og seksuell legning.

4

Norge må bidra til at tilpasnings- og skadebegrensningsplaner utvikles gjennom fullt deltakende og gjennomsiktige prosesser.

5

Norge må sørge for at lokal forankring, likestilling og styrking av ungdom og kvinners stilling er ledende prinsipper i alle klimafinansieringsmekanismer.

6

Norge skal bidra med minst 65 milliarder til klimatilpasning hvert år, i tråd med Norway’s fair share. Midlene må komme i tillegg til allerede eksisterende bistand.

7

Norge må følge opp sin innmelding i 4 per 1000, og må gi økte bevilgninger for å sikre at andelen karbon i jord økes hvert år.

8

At leterefusjonsordningen (på 78 prosent) skrotes i sin helhet.

UNFCCC
United Nations Framework Convention of Climate Change. FNs klimakonvensjon.

PARTY
Landene som har signert klimakonvensjonen kalles parter (parties).  

COP
Conference of the Parties.
Årlig partsmøte mellom de 196 medlemslandene i klimakonvensjonen, og øverste besluttende organ. 

SBI
Subsidiary Body for Implementation. Komité som løpende diskuterer implementeringen av FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen.

SBSTA
Subsidiary Body for Scientific and Technological Advice
. Komité som behandler emner knyttet til teknologi og vitenskap.

APA
Ad Hoc Working Group on the Paris Agreement
. Arbeidsgruppe med fokus på å forberede Parisavtalens ikrafttredelse. 

PAWP
Paris Agreement Work Package. Fulle settet av avtaler som ble forhandlet frem mot 2020.

CBDR
Common But Differentiated Responsibilities. Felles, men ulikt ansvar. Viktig rettferdighetsprinsipp i klimakonvensjonen

KP
Kyotoprotokollen. Avtalen som kom før Parisavtalen.

WIM
Warsaw International Mechanism. Adressere tap og skade assosiert med klimaforandringers konsekvenser i utviklingsland.

KJWA
Koronivia Joint Work on Agriculture 

LWPG
Lima Work Programme on Gender. Annerkjenner kjønnsdimensjonen i klimaendringene.

GAP
Gender Action Plan

NDC
Nationally Determined Contributions. Nasjonalt bestemte bidrag.

Global Stocktake
Vurderer fremgang mot overholdelse av Parisavtalens mål. Fra 2023 og hvert femte år.

LTG
Long-term temperature goal. Langsiktig mål. Som oftest for 2050, eller senere.

Emission gap
Gapet mellom nødvendige utslippskutt, og det som har blitt lovet så langt.

IPCC
Intergovernmental Panel on Climate Change. FNs klimapanel. Panel som gjennomgår klimaforskning. Produserer rapporter basert på eksisterende forskning, men driver ikke forskning selv.