FNs klimatoppmøter tar hvert år for seg en rekke forskjellige temaer. Her er noe av de mest sentrale for COP27.
For at vi skal klare å holde oss under 1,5 graders oppvarming, er det og helt avgjørende at land oppdaterer klimaplanene sine, og faktisk gjennomfører tiltakene i dem. Nye rapporter anslår derimot at vi går mot 2,6 graders oppvarming med dagens planer. Det er forventet at det vil fokus på dette på COP27.
I år skal det også holdes egne møter som handler om hvordan man felles skal redusere klimagassutslippene, gjennom et såkalt arbeidsprogram for utslippskutt (“Mitigation Work Programme”)
Norge har i forkant av klimatoppmøtet meldt inn et oppdatert klimamål til FN. Det nye målet er 55 % klimagassutslipp inn 2030 (fra 1990-nivå). Tidligere var det 50-55 %
Spire mener
Fossil energi, slik som kull, olje og gass, står for det meste av klimagassutslippene (75 %). Det skjer mye positivt i utviklingen av fornybar energi, blant annet er prisene på sol og vindkraft blir mye lavere. Likevel skjer ikke omstillingen raskt nok. Dersom lands samlede planer for produksjon av olje, kull og gass, blir gjennomført, vil vi ikke klare å begrense global oppvarming til under 1,5 grader siden 1990-nivå.
På klimatoppmøtene har ikke energiomstilling pleid å få mye plass i selve forhandlingene, men det blir ofte lansert en rekke initiativer og samarbeid mellom land om fornybar energi og utfasing fra fossile energi.
Hva mener Spire?
Noen klimaendringer er uunngåelige. Havnivået stiger, naturkatastrofer blir hyppigere og den globale gjennomsnittstemperaturen øker. Hvordan vi møter disse utfordringene kommer an på hvor godt vi klarer å tilpasse oss, som individer og som samfunn. Klimatilpasninger kan innebære å bygge infrastruktur som tåler sterkere stormer og høyere temperaturer, etablere systemer som kan forhindre flom i kystnære byer og ras i fjellandsbyer og tilgjengeliggjøre værvarslingssystemer verden over.
Klimatilpasninger har en høy prislapp. Men å følge ‘føre var’-prinsippet og investere i klimatilpasning nå, vil lønne seg. Det vil redde flere liv og det vil gi lavere kostnader på lang sikt. Klimatilpasning går hånd i hånd med klimarettferdighet. De landene som er mest utsatt for klimaendringer er ofte de med dårligst forutsetninger for å tilpasse seg. Dette betyr at de som bidrar mest til klimakrisa og har størst kapasitet, må legge inn størst innsats. Det er estimert at de årlige kostnadene for klimatilpasninger i kan nå 300 milliarder innen 2030. Samtidig er det bare 21 prosent av dagens klimafinansiering fra høyinntektsland til lavinntekstland, som er øremerket klimatilpasning (ca. 16.8 milliarder i året).
Spire mener
Det er helt avgjørende med klimafinansiering for å få til nødvendig omstilling, tilpassing og gjøre samfunn motstandsdyktige i møte klimaendringene. Klimafinansiering har lenge vært et viktig tema på klimaforhandlingene. Land i det globale Nord forpliktet seg til å bidra med US$100 milliarder per år innen 2020 for å bistå land i det globale Sør med klimatiltak. Dette målet ble ikke blitt nådd.
Mange ser likevel på utfallene av COP26 i Glasgow som et lyspunkt fordi det belyste hvor viktig klimafinansiering er for progresjon rundt den globale klimaagendaen, og flere parties (land) viste politisk vilje til å levere på klimafinansiering.
På COP27 blir det trolig mye oppmerksomhet rundt finansiering av klimatiltak og et nytt mål for finansiering skal diskuteres på nytt og forhandles frem under COP27.
Spire mener:
Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig. Spire mener at Norge derfor øke sin klimafinansiering betraktelig, og særlig må en større andel gå til klimatilpasning.
Klimaendringene fører med seg store ødeleggelser for mennesker, dyr, natur og lokalsamfunn. Land som opplever dette sterkt allerede og som samtidig har lite kapasitet til å håndtere skadene, er tydelige på at det er enorme behov for finansiell og teknisk støtte fra det internasjonale samfunnet. Det finnes i dag noen finansieringsordninger som kan bistå til tap og skade, men land som er hardt rammet løfter frem at disse ikke samsvarer ikke med behovene. For eksempel er det et stort gap i støtte til såkalte «slow-onset events» (ødeleggelser som skjer gradvis, f.eks havnivåstigning) eller ikke-økonomiske tap. Med dagens finansieringsordninger risikerer man også at land som allerede er i sårbare situasjoner kan ende opp med stor gjeld for å betale for tap og skade etter klimaendringene.
Spire mener
I dag lever over 800 millioner mennesker i sult. Klimaendringene gjør jordbruket enda mer sårbart. Ved flom og tørke kan i verste fall hele avlinger gå tapt, noe som særlig rammer mennesker som har dette som sitt livsgrunnlag. Vi må derfor å tilpasse jordbruket til klimaendringene.
Samtidig kommer om lag en tredel av verdens klimagassutslipp kommer fra matproduksjon. Dette kommer fra blant annet fra metanutslipp fra husdyrhold, produksjon av gjødsel, bruk av drivstoff og utslipp i forbindelse med utvidelser av jordbruksarealer.
På klimatoppmøtet har i flere år diskutert hvordan man kan redusere utslipp fra jordbruket, og samtidig tilpasse jordbruket til klimaendringene. På COP27 blir også dette et viktig tema. Det vil trolig også bli lansert flere initiativer som flere land vil være med på, for å sørge for matsikkerhet i møte med klimakrisa.
Spire mener